Er bredbåndstelefoni klar for massene? |
 |
Utskriftsvennlig versjon |
Den norske leverandøren Telio flesker til med en landsdekkende TV-kampanje for å selge bredbåndstelefoni til landets husholdninger via Narvesen, og tror på rakettvekst i 2005. Samtidig jobber Telenor på spreng for å lansere tilbud i løpet av våren.
På tross av denne økende interessen er det flere forhold som tilsier at utbredelsen i massemarkedet vil være mer gradvis enn det entusiastene håper på.
VOIP Ohoi!
Bredbåndstelefoni, alias VOIP (Voice over Internet Protocol) eller IP-telefoni, er et teknologisk eksempel på at ”gir du noen lillefingeren, tar de snart hele handa”. Bredbånd slapp inn i de tusen hjem via den gode gamle telefonlinjen (såkalt DSL-teknologi utnytter ledig kapasitet på linjen). Det ironiske nå er at man ikke lenger trenger en dedikerte telefonlinje – samtalene kan gå via bredbåndsforbindelsen og Internett.
Du kan enten snakke vha PCen (såkalt softphone program) eller en vanlig telefon koblet via adapter til bredbåndsmodemet ditt (fåes nå hos Narvesen). Du beholder telefonnummeret ditt som knyttes til adapteren. Er du ute å reise trenger du bare å koble adapteren til en bredbåndslinje før du ringer.
Den store fordelen er lav pris - du kan ringe gratis til fasttelefoner i Norden, Vesteuropa og Nord-Amerika for fast månedsbeløp. I følge telepriser.no kan en typisk bruker redusere månedlige telefonutgiftene fra kr. 367 (Telenor analog telefon) til kr. 140 (Nettringen). Det er altså snakk om betydelige besparelser, og dermed et økende prispress både mot fasttelefon og mobiltelefon.
Hvem vil kjøpe?
Det er i hovedsak tre forhold som begrenser etterspørselen etter VOIP: Andelen husstander med bredbånd, konkurranse fra mobiltelefoni og svakheter med dagens VOIP tjenester.
Det primære nedslagsfeltet er i utgangspunktet begrenset til husstander med bredbånd (VOIP over oppringt forbindelse gir små besparelser), dvs ca. 30% av norske hjem. Selv om veksten innen bredbånd fortsetter, tar det noen år før ”alle” har bredbånd.
Selv om VOIP kan vise til svært lave priser, er det fremdeles mobiloperatørene som stjeler forbrukerenes oppmerksomhet med en jevn strøm av fancy telefoner og tjenester som stadig blir bedre og billigere (WAP, MMS, GPRS, 3G). Ola og Kari Nordmann har fått et nært og personlig forhold til sin mobil, et forhold ikke nødvendigvis lave priser kan rokke ved.
Operatørene har forstått dette og posisjonerer bredbåndstelefoni som en billig erstatning for fasttelefonen og et supplement til mobiltelefonen. Problemet med dette er at spesielt yngre forbrukere synes det er enklere og billigere å kun ha mobiltelefon. Kjenner jeg Telenor rett vil de heller ikke sitte å se på at telefonkundene forsvinner til mobil og bredbåndstelefoni – de har allerede begynt å løsne grepet på abonnementsprisen. Aktørene vil derfor måtte sloss på flere fronter for å vinne kunder.
Sist men ikke minst har dagens bredbåndstelefoni svakheter knyttet til bl.a. tjenestekvalitet og sikkerhet som medfører en viss skepsis blant ”vanlige folk”. Det er flere komponenter som kan feile med bredbåndstelefoni, og stabilitet er ikke på nivå med tradisjonell fasttelefoni. Telio anbefaler eksempelvis kunden å ha alternative muligheter for å kommunisere med omverdenen. Det er også fordel med noe datakompetanse - jeg tviler på at foreldrene mine lett kan installere og bruke bredbåndstelefoni. En kikk på brukerforumet til f.eks. IP24 forsterker dette inntrykket.
Talekvaliteten er bra, men ikke like bra som fasttelefon, og forsinkelse kan utgjøre et problem. Ringer du f.eks. en mobiltelefon via Skype, har du forsinkelser opp mot et halvt sekund. Det lurer også farer som virusangrep og hacking, og det er naturlig nok litt usikkerhet knyttet til nye og ukjente leverandører. Selv om viktigheten av disse forholdene nok er overdrevet, vil slik FUD (fear, uncertainty and doubt) bremse fremveksten.
Det primære nedslagsfeltet for VOIP i massemarkedet synes derfor i første omgang å være bevisste og kyndige bredbåndskunder som enten har høye telefonregninger (f.eks. til utlandet) og/eller finner funksjonaliteten tiltrekkende. Den typiske VOIP kunde vil nok fremdeles være blant digi.no’s lesere.
Artikkelen fortsetter på side 2 »
Terje Bjørnsen, 12. januar 2005